FRIDA N Rommen

16/05/2026

📈Faste har fått mye oppmerksomhet i longevity-miljøer

Ikke helt uten grunn,

Perioder uten mat kan påvirke flere biologiske prosesser som ofte kobles til aldring og metabolsk helse:

→ lavere insulin
→ økt fettmobilisering
→ økt AMPK-aktivitet
→ lavere mTOR/IGF-1-signalering
→ mer autofagi (cellens opprydding/resirkulering)

Dette er noe av grunnen til at faste, kalorirestriksjon og «metabolic switching» har fanget interesse.

Men her kommer den viktige nyansen:

Mye av den mest imponerende forskningen kommer fra dyrestudier, cellemodeller eller studier på kalorirestriksjon, ikke nødvendigvis mennesker som følger 16:8, 5:2 eller lengre fasteperioder i en vanlig hverdag.

Hos mennesker ser vi først og fremst effekter på risikomarkører som vekt, blodtrykk, glukosekontroll og insulinresistens.

Mange av effektene ser også ut til å handle om lavere energiinntak og vekttap, ikke nødvendigvis en unik effekt av faste i seg selv. Noen data tyder på at måltid-/døgnrytme kan spille en rolle, særlig ved tidlig spisevindu, men dette er foreløpig mindre sikkert.

Derfor bør faste forstås som et mulig strukturverktøy, ikke som en longevity-hack.

For noen kan et kortere spisevindu redusere småspising og gjøre energiinntaket enklere å styre.

For andre kan det gi dårligere søvn, lavere treningskvalitet, for lite protein eller et mer rigid forhold til mat.

I et longevity-perspektiv veier ofte dette tyngre:

✔️ nok muskelmasse
✔️ regelmessig styrketrening
✔️ tilstrekkelig proteininntak
✔️ god søvn
✔️ lav kardiometabolsk risiko

Målet er ikke å være i konstant «sparemodus».
Målet er en kropp som fungerer godt, lenge.

Om du vurderer faste kan et godt spørsmål å stille seg være: Hjelper dette meg å spise bedre, trene bedre, sove bedre og bevare kroppen bedre over tid?

Hvis svaret er ja, kan faste være et godt verktøy.
Hvis svaret er nei, finnes det bedre veier til langvarig helse.

Send den til noen som trenger litt mindre hype og litt mer fysiologi💌

14/05/2026

I går feiret vi livets dame,
Mamma♥️

10/05/2026

Vurderer du å kutte karbohydrater for å «stramme opp» mot sommeren?

Som klinisk ernæringsfysiolog ville jeg heller startet med et annet spørsmål:

Hvilke karbohydrater spiser du mest av?

For karbohydrater er ikke én ting.
Kake, havregryn, linser, frukt og loff havner alle i samme kategori, men de gjør veldig forskjellige ting for metthet, blodsukker, tarm og energiinntak.

Et av de mest undervurderte grepene er ikke nødvendigvis å kutte karbohydrater, men å øke fiberinnholdet i kosten.

Fiber gir mer volum og metthet per kalori, og fiberrik mat gjør ofte at du spontant spiser litt mindre uten å måtte telle alt du spiser eller følge en rigid plan.

Fiber handler ikke bare om fordøyelse.

Noe fiber brytes ned av bakteriene i tykktarmen. Da dannes kortkjedede fettsyrer, som er stoffer som kan bidra til et godt tarmmiljø og påvirke metabolsk regulering.

Voksne anbefales å få i seg rundt 25–35 gram fiber daglig, avhengig av energibehov. Likevel ligger mange lavere, så

For mange er et bedre sted å starte:

Med grovere kornprodukter.
Mer belgvekster.
Mer grønnsaker.
Mer frukt og bær.

Ikke fordi det er fancy.
Men fordi det virker.

Lagre denne hvis du vil ha en mer balansert vei inn mot sommeren☀️

07/05/2026

05/05/2026

✨Europamesterskapet 2026✨
Et uforglemmelig eventyr med disse fantastiske damene jeg er så heldig å få følge opp❤️

Vi har de siste månedene delt alt fra uforutsette kriser og tårer, til latterkrampe og euforisk glede. Jeg er evig takknemlig for å ha fått ta del i alt av det❤️