Jeg vil møte deg akkurat der du er i livet med de utfordringene du har. Så kan vi finne veien sammen mot en bedre livsstil med aktivitet og mye god mat. Jeg har vært i konflikt med meg selv en stund om jeg skal tørre å dele dette, men så er det så viktig å være åpen og ærlig. Dette er VELDIG skummelt å si høyt, da jeg ikke helt føler jeg «passer» inn i hva samfunnet mener en personlig trener skal
se ut. Men så har jeg bestemt meg for at jeg skal gi litt faen i akkurat det for den erfaringen jeg sitter med når det kommer til trening og livet generelt er unikt. Jeg tar nå utdannelse på Akademiet for personlig trening hvor jeg studerer personlig trener, kostholdsveiledning og rehab trener. Og nå startet opp mitt eget firma hvor jeg håper jeg kan inspirere og hjelpe andre til en bedre hverdag og virkelig stråle i sitt eget liv. Jeg har alltid vært glad i å bevege meg om det har vært på fjellturer, jogge i skogen eller forskjellige idretter. Fotball har vært det store gjennom livet men så har jeg også drevet med kickboxing, mma, rollerderby og amerikansk fotball for å nevne noe. Livet mitt har ikke vært så enkelt fra barnealder ut i ungdomslivet og videre ut i voksenlivet. Mobbing startet allerede tidlig på barneskolen og fortsatte utover ungdomstiden hvor jeg utviklet et veldig dårlig selvbilde og følte meg verdiløs gjennom hele min barndom, jeg begynte med selvskading og selvmordstanker allerede i 4 klasse på barneskolen. Hvor jeg også begynte å døyve vonde tanker og følelser med mat som resulterte i mye overspising av mat og jeg ble klassifisert som overvektig. På grunn av dårlig selvfølelse og mobbing stoppet jeg med idrett og være aktiv da det å bevege seg utenfor døren var forbundet med mye angst. Så kom voksenlivet og jeg begynte å slite med helsa i en alder av 18 år, kroppen oppførte seg merkelig og jeg følte det var noe som ikke stemte. Prøvde å ta det opp med min daværende fastlege som da var veldig kjapp med å sette meg i en bås om at jeg var ung og overvektig det skulle gå 1 år før min daværende fastlege valgte å henvise meg videre til sykehuset men det var ikke fordi jeg hadde ALLE symptomer på kreft i livmoren men fordi jeg og min daværende samboer hadde et stort barneønske. På sykehuset ble jeg også satt i samme bås at det å være overvektig var svaret på alle plagene mine inntil 6 måneder senere hvor jeg holdte på å blø i ihjel. Først da ble jeg tatt alvorlig og de fant ut at jeg hadde kreft i livmoren, siden jeg var så ung så ble ikke vanlige prosedyrer fulgt da det er å fjerne alt (livmor,eggstokker, eggledere etc) har mange konsekvenser for en så ung jente som jeg var da. Jeg ble satt på en hormon behandling som gjorde at jeg da gikk opp enda mer i vekt på en allerede overvektig kropp. Som igjen ga enda mer plager og vanskeligere å komme seg ut i aktivitet igjen. Men etter en stund på denne hormonbehandlingen bestemte jeg meg for at dette går ikke lengre. Da begynte jeg sakte å bygge opp kroppen igjen, bygge muskler og endre kostholdet og gikk ned mye i vekt. 3 måneder etter endt behandling så viser det at jeg hadde fått tilbakefall av kreften, fremtiden og prognoser var veldig usikkert. Det endte med kirurgi hvor jeg fjernet alt unntagen eggstokker (for å ikke komme i overgangsalderen i tidlig 20 årene) som da gjør at jeg ikke kan bære frem mine biologiske barn som i seg selv er en stor sorgprosess for meg men jeg ble KREFTFRI. Trening, aktivitet og gode matvaner blir viktig for meg i veien fremover for å klare å leve med sorgen ved å miste muligheten til å få barn og det å ha hatt en kreft diagnose i så ung alder. Livet går videre og jeg koser meg virkelig med jobb, toppturer, amerikansk fotball og vektløfting. Men så begynner jeg å kjenne på en utmattelse som gjør at jeg til slutt ikke klarer å fortsette å være aktiv eller fortsette på fotballen. Fokuserer på å klare jobb, de 3 siste ukene jeg jobbet før jeg tok ut sykemelding kastet jeg opp på jobb fordi jeg var så utmattet. Blir henvist til spesialister og det viser seg at jeg har total fatigue og sterk kognitiv fatigue (fatigue= kronisk utmattelsessyndrom) på grunn av mobbing og kreften. I en periode så klarer jeg ikke annet enn å ligge i et mørkt rom, alt av anstrengelser er ikke gjennomførbart. Jeg får 2 rehabiliterings opphold hvor jeg begynner å forstå hvor kompleks sykdoms og livshistorie jeg har. Veien til å bli ufør starter her, som var et hardt slag i ansiktet for meg. Jeg finner tilbake treningsgleden igjen og begynner å bygge opp kroppen og bygge muskler, få inn gode mat rutiner. Jeg begynner å kjenne at kroppen klarer mer og mer å være med på det jeg ønsker den skal være med på til tross for flere operasjoner og fatigue som er mer tilstede i flere perioder. Jeg oppdager et studio som tilbyr CrossFit treninger i små grupper hvor jeg virkelig begynner å ELSKE denne treningsformen. Jeg kjenner kroppen og hodet blir sterkere og sterkere. De siste årene har også vært harde sykdomsmessig, jeg finner en kul på halsen som ikke blir mindre, det blir bestemt at den skal fjernes og sendes inn. Etter mye om og men og frem og tilbake så viser det seg at den var ondartet men det er heldigvis ikke i resten av kroppen. Bare i kulen som nå er borte. 3 sykehusinnleggelser på ett år og en kronisk sykdom som har vært svært aktiv har ført til at vekten har krypet oppover igjen og jeg føler meg rett og slett forferdelig ferdig. Men når jeg tenker tilbake på alt som har skjedd med meg og hva jeg har stått i og at jeg da fortsatt står med hodet hevet og prøver etter beste evne å gjøre min hverdag til noe bedre så er jeg innmari STOLT av meg selv. Jeg håper jeg kan være en inspirasjon og motivasjon for mennesker som sliter med overvekt, sykdom og skader som gjør det vanskelig å være i aktivitet og ta riktige valg for seg selv. Jeg vil møte mennesker akkurat der de er i livet og hjelpe de videre på veien til å få en kropp som fungerer og et hodet som er STOLT av seg selv og hva de får til. Derav har jeg «døpt» mitt firma til STOLT PT-Tjenester.
