06/02/2026
Lihkku sámi álbmotbeivviin ❤️💚💛💙 Gratulerer på Samenes nasjonaldag!
Visste du at Lyngshesten - Ivguheasta - var en vanlig og viktig arbeidskamerat i sjøsamiske og kvenske bygder?
Lyngshesten er en av Norges tre nasjonale hesteraser, og kan være den eldste hesterasen i Norge. Den kalles ofte Nordlandshest fordi den kommer fra Nord-Norge.
Lyngshesten er fremdeles viktig for kulturen i det sjøsamiske området i Lyngen, og har lange historiske røtter tilknyttet området. Den blir omtalt som en klok hjelper med overnaturlige sanser, og en trygghet i harde situasjoner i livet. Den har vært en lojal lytter og en trofast venn opp igjennom generasjonene - ja, alt fra fest til arbeid, fra fødsel til død, har Lyngshesten vært med på. Den var også kjent som en villig hjelper for funksjonshemmede som trengte hestenes bein og sterke rygg både i daglige gjøremål og for å reise og oppleve.
Lyngshesten ble tilogmed et viktig ledd i malmutvinningen. I Ankerlia i Kåfjorddalen begynte gruvedriften å utvinne kobbermalm under første verdenskrig. Kåfjord er et sjøsamisk område, hvor jordbruk og fiske var næring folk levde av i eldre tider. Hestene ble lånt ut til å trekke skinnevogner med kobbermalm fra gruvene oppe i Ankerlia. Dette fraktet de ned til kaia i Birtavarre og sendt videre med skip. Hestene tjente således egne penger til husholdningen.
Nå har ikke vi Lyngshest hos oss, men fargesterke flerbruks-ponnier - det har vi! Hardføre er de også. På Samefolkets dag bestemte været seg for å simulere Sápmi i februar her på Tjøme. Vi sprang ut med dekken til ingen nytte: hestene hadde det helt topp i isvind og snøføyke.
Akkurat som Lyngshesten setter ponnirasene våre tjukk pels om man lar dem. Denne kan de reise for å fylle underulla med luft som varmes opp - og vipps er de fullisolerte. I denne tørre kulda vi har nå, legger snøen seg over ryggen til hestene som et bevis på at null varme slipper ut. Stikker du imidlertid fingrende inn i pelsen, kan du kjenne hvor lun og tørr hesten er. Men... hvor kommer så denne varmen fra, da? Mat! Og mye av det! Hestens fordøyelsessystem er en varmeovn som går på høygir så lenge det er mat tilgjengelig. Og skulle de bli lei av vinden er det bare å gå i le - her er det haller i alle paddocker, fyllt med deilig halm.
Lyngshester og andre barske raser er med andre gode på overlevelse, fra øygrupper i sør til fjorder i Nord. Takk til alle i Lyngenområdet for bevarelsen av Lyngshesten, og takk til Norma i Nordkjosbotn som lot meg ri en av Lyngshestene hennes - Silje - både på timer og leir for lenge, lenge siden.
Lihkku beivviin ❤️💚💙💛
(Les mer om Lyngshesten som samisk kulturuttrykk her: https://samiskeveivisere.no/lyngshest-ivguheasta/)