29/03/2026
Tirsdag kveld samlet Hanshi Thomas Aasen deltakere fra Sandefjord og Skien til en historiekveld litt utenom det vanlige. Vi kan lett glemme at det vi trener av teknikker kommer opprinnelig fra tider der samfunn var mer utrygt enn i dag. Samuraier tjente som krigere og skulle forsvare lederen sin eller keisere. Disse ble ikke bare opplært i krigens kunst, men studerte også kalligrafi, filosofi og litteratur. På Okinawa ble det forbudt å bære våpen og trening i selvforsvarsteknikker foregikk i det skjulte. Etterhvert som verdenssamfunnet ble mer organisert og tryggere var det ikke lenger like viktig å kunne forsvare seg og det ble dannet stilarter innen forskjellige kampsporter som fikk et mer sportspreg. Fra og være enkelt og effektivt gikk teknikkene over til å bli mer spektakulære for konkurransebruk. Samtidig med denne utviklingen vokste det opp en håndfull læremestere som forstod at det var viktig å knytte mennesket til naturen og at bevisthetens indre styrke var minst like viktig som kroppens yttre. De så viktigheten i balansen mellom kampen og kunsten, det harde og det myke, yin og yang. I dagens stressende forbrukersamfunn, der mange har stillesittende jobber og alt skal konsumeres i små snutter, er det vanskelig for mange å forstå at det tar flere år å lære å bli bevisst på bevegelsene og kroppsbeherskelsen i en kampsport. En kan sammenligne det med håndtverkeres opplæringsløp mot et fagbrev og videre utvikling; En murer, snekker eller frisør terper på teknikk i mange år for å bli best mulig og det er alltid nye detaljer å oppdage i teknikkene de skal bruke. For fremtiden er også det å koble av samfunnet og delta i en tradisjon som strekker seg tusenvis av år tilbake i historien en form for selvforsvar. Ikke lenger mot yttre fiender, men for holde seg mentalt frisk.
Sensei Kyoshi Chistoffer Kristoffersen
