14/07/2025
Minneord for Pus (2005–2025) og Frøymin (2001–2025)
De to lengst arbeidene kolleger har forlatt oss denne sommeren, to fantastiske personligheter som var en del av et sterkt arbeidslag helt siden jeg overtok i 2009.
Pus har mange liv på samvittigheten. Som særdeles flink jeger tok hun mus, noen fugler og slepte til og med 2 ekorn med hjem til middag en gang. Randi Breive (min første stallmedarbeider) husker det godt, og fortalte den historien ofte i gode lag. På sine eldre dager var hun god lytter (til tross for at hun var helt døv), og hadde mange gode samtaler og uoffisiell pelsterapi i sofaen i gangen. Hun pensjonerte seg som jeger, og tilbragte sine pensjonist år som hobbymosjonist og proff rekonvalesens utøver som katter ofte har gode anlegg for. Med sine knappe to kilo var hun likevel en tydelig autoritet, og ble respektert av alle gjennom sine 20 leveår.
Frøymin forlot oss i kveld, etter ett år som pensjonist på heltid. Vonde ledd satte sine begrensninger, og han har levd så tilpasset han har fortjent. Det er vanskelig å beskrive Frøymins betydning uten å bruke store ord. Som rideskolehest var han nær det fullkomne. Jeg har søkt litt etter bilder av han i kveld, og har funnet en mengde minner fra nærmest alle kurser og aktiviteter. I kroner og øre har Frøymin generert like mye verdi som en suksessfull løpshest gjennom sine 20 års tjeneste i rideskolen. Vi snakker faktisk om millioner. Men verdien han har skapt i form av mestring, trygghet og opplevelser, lar seg ikke måle. Han har gitt utallige unge og voksne sin første opplevelse av galopp, han har hoppet på feltrittsbanen, gått mange runder på rideskolestevner, gått turer med turister, terapiridning, rideskoletimer, weekendkurs, Lars kurs og PARA treninger.
I kveld kostet jeg inn flis sporene han satte for siste gang inn i hans tomme boks. Det var trist og vemodig. Man skulle tro at man ble mer herdet for og ta beslutninger på liv og død med årene. Det gjelder ikke meg. Og i morgen begynner en ny dag, mon tro hvilken hest som er først ferdig med frokosten sin da? Frøymin var alltid den som var først ferdig, søkte blikkontakt for å fortelle at han var klar for og ut.
Hvis det finnes et etterliv for dyr, håper jeg Pus nå sitter på en pidestall i solskinnet sammen med Gråpus, med en egen tjener som serverer våtfor fra Specific – det kunne hun sette pris på.
Og jeg ser for meg Frøymin vandre på en uendelig gresseng med gress opp til magen, sammen med Erwin, Dinaro, Hector og de andre gode kollegene vi har hatt gjennom årene. Det er ham vel unt.
De etterlater seg varige spor – i stallgangen, i hjertene våre og i historien til et ridesenter der de har vært trofaste og fantastiske kolleger, med et virke og nærvær vi vil bære med oss videre med takknemlighet. Takk!