28/05/2026
Dette bildet sier egentlig ganske mye om meg.
Jeg liker fortsatt å gi gass. Jeg liker tunge økter, HYROX, konkurranse og følelsen av å bruke kroppen skikkelig. Jeg liker å kjenne at det river litt. Jeg liker å teste grenser, bli sliten og finne ut hva som faktisk bor i folk når de tør å prøve litt mer enn de trodde de kunne.
Så ja, den delen er der fortsatt. Men jeg har også forandret meg en del med årene.
Det har kommet mange nye folk inn her i det siste, så jeg tenkte jeg skulle si litt ordentlig hei.
Jeg heter Lars. Jeg er 38 år og har to fantastiske barn og samboer. Jeg er personlig trener, vernepleier og kostholdveileder. Jeg har jobbet med trening, helse og mennesker i mange år. Jeg har vært ansatt, arbeidsgiver og selvstendig. Jeg har bygd opp ting jeg er stolt av, tatt sjanser, fått til mye og bommet på en del også. Med andre ord så har jeg mye erfaring med ulike roller og belastning.
Før var jeg nok mer firkantet enn jeg er i dag. Jeg var veldig opptatt av kilo, form, sixpack, prestasjon og det å bare “ta seg sammen”. Tren hardere. Spis bedre. Møt opp. Ikke klag. Gjør jobben.
Jeg trodde mye handlet om vilje. Og vilje betyr noe. Det gjør innsats også. Jeg tror fortsatt på struktur, ansvar og det å møte opp selv om det ikke passer perfekt. Jeg kommer aldri til å late som resultater kommer av å bare ønske seg dem.
Men det livet jeg har levd har også gjort meg mindre skråsikker.
Alvorlig sykdom. Barn. Ansvar. Lite søvn. Perioder hvor ting ikke ble som jeg hadde sett for meg. Dager hvor kroppen ikke spiller på lag. Dager hvor hodet er fullt før dagen egentlig har begynt.
Sånt gjør noe med hvordan man ser på folk.
Jeg bryr meg fortsatt om resultater. Jeg liker når folk blir sterkere, får bedre kondisjon, går ned i vekt hvis det er målet, får mer energi og kjenner at kroppen begynner å fungere igjen.
Men jeg bryr meg enda mer om hvordan de skal få det til å vare.
For folk er mer enn formen sin. Mer enn ett tall på vekta. Mer enn ett bilde. Mer enn én prestasjon. Mer enn en tung periode. Og mer enn den versjonen av seg selv de kanskje er akkurat nå.
Noen perioder har du trøkk. Du trener bra, spiser bra, sover greit og kjenner at ting flyter. Andre perioder er det nok å få hverdagen til å gå rundt uten å miste deg selv helt på veien.
Jeg mener trening må ta høyde for det. En plan kan se kjempefin ut på papiret. Fire økter i uka, ryddig mat, gode rutiner, tidlig kveld og full kontroll. Så kommer tirsdag. Jobb, middag, barn, stress, en dårlig natt, en kropp som er "tom" før dagen er ferdig, og en kveld hvor du bare er helt ferdig.
Da hjelper det lite at planen så bra ut på søndag. Det er nok her jeg har endret meg mest. Før kunne jeg tenke at folk bare måtte ville det nok. Nå er jeg mer opptatt av å finne ut hvor det stopper. Er det kveldene? Maten? Treningen? Energien? Dårlig samvittighet? Alt-eller-ingenting? Eller starter du så hardt hver gang at du går tom etter noen dager?
Jeg møter mange som kan mye om trening og kosthold. De har lest, prøvd, startet, stoppet og startet igjen. Ofte trenger de ikke enda mer informasjon. De trenger å skjønne sitt eget mønster. Og de trenger en plan som passer livet de faktisk lever, ikke livet de skulle ønske de hadde.
Jeg har også tatt med meg mye fra WOX Telemark og hinderløp. Det jeg likte best der var ikke bare hinderne, gjørma eller adrenalinet. Det var folkene.
De som sto foran noe de ikke trodde de skulle klare, men prøvde likevel. Noen kom seg over alene. Noen fikk hjelp. Noen lo av seg selv. Noen banna litt først. Mange gikk derfra med følelsen av at de klarte mer enn de trodde.
Den følelsen betyr fortsatt mye for meg. Og det er mye av det jeg ønsker at flere skal kjenne i hverdagen også. At kroppen kan bli sterkere. At energien kan komme tilbake. At én dårlig dag ikke trenger å ødelegge hele uka. At du kan få mer kontroll uten å leve perfekt. At du kan være ambisiøs uten å være brutal med deg selv.
Så hvis du er ny her: velkommen.
Her kommer jeg til å skrive om trening, helse, prestasjon, vaner og den hverdagen som ofte kommer i veien. Jeg kommer til å skrive om å gi gass, bygge kapasitet og bruke kroppen. Men også om de ukene hvor livet ikke spiller på lag, og hva du gjør da.
Kjenner du deg igjen i det med å starte på nytt hele tiden, kan du sende meg en melding. Så tar vi det derfra.
