02/07/2026
PSYCHO I KIELERWOCHE DEL 2 SILBERNESBAND REGATTAEN
Det har vært så mye å oppleve, at det er umulig p oppsummere kort!! Vi kan ikke si nok om hvordan vi presterte under selve regattaen på Silbernesband, og hvordan teamet samarbeidet! Litt varmere vær og ingen bølger gjorde at på tross av å kun være 6 stk om bord, hvorav en var en flink vikar, så var alle ekstremt PÅ under hele regattaen!! Det var ekstrem varme, og alt fra medium vind, til ingen vind, sterk motstrøm, og storm.
Regattaen startet 19:15 fredag kveld, og makstiden var 21:00 lørdag. Vi startet aggressivt på startlinjen og dyttet opp konkurrenter som vi så ble stresset for å tjuvstarte. Vi gønna fortsatt på, så tjuvstart flagg, men heldigvis var det en annen båt lenger ned! Vi seilte på mot kryssmerket, og slo oss oppover mot Langeland i Danmark. Det tok overraskende kort tid å komme seg dit, og med grundig undersøkelser på forhånd, visste vi at vi kunne få sterk medstrøm lenger ut fra land oppover Langeland. Vi sløret oppover, og fulgte nøye med på når vi kunne heise spinnaker. Med lite vind, og strategisk plassering i sterk medstrøm, og så heising opp og ned med spinnaker, spiste vi fort mange båter. Innen vi nådde toppen av Langeland, klar for å runde første merke, var vi plutselig rett oppi de største og raskeste båtene! Vi kunne ikke tro hva vi så, med de andre båtene langt bak oss!
Innen vi nådde innseilingen til sundet innover til Svendborg, kom vi oppi klyngen av båtene som lå i toppen, og der sleit båter med liten til ingen vind og sterk motstrøm. Vi jobbet og jobbet, kom oss raskt til en ledende posisjon, men så døde vinden helt, og strømmen begynte å dra oss bakover. Vi kastet raskt anker, og andre båter fulgte raskt etter. På tross av kokt mannskap, fulgte vi godt med, og innså til slutt at vi kunne begynne å seile såvidt fremover. Ankeret gikk opp, og spinnakeren, og så begynte vi å seile oppover! De andre båtene fulgte etter. Det var mye strøm, og vi fulgte godt med på hvor de verste feltene var, samtidig som det var trangt og snirklete oppover Svendborg sundet. Vi hadde en foran klar for å jibbe konstant, og ledet plutselig hele feltet i flere timer oppover til Svendborg! Å være spinnakerbåt mot genakker båtene var plutselig en fordel, og samtidig som alle var på, fulgte med på strøm, vind, og dybder.
Når vi hadde passert Svendborg så ble vi tatt igjen av de raskeste båtene, men med deres høye ratinger mot vår visste vi at vi uansett lå godt an. Igjen slet vi med strøm og lite vind, og måtte bruke erfaringer for p vite hvilken side vi skulle holde oss på, samt å holde oss godt unna nyttetrafikk. Vi seilte forbi to større båter som seilte seg på grunn, og jobbet med å komme seg av. Begge båtene klarte heldigvis dette og fortsatte regattaen.
Skipperen fikk plutselig kraftig solstikk. Det var 36 varmegrader, ingen skygge, vi dyppet capser konstant i vannet og drakk mye. Det var så intenst at vi svettet fortsatt mer enn det vi klarte å drikke og spise av salt. Vi måtte raskt få den med solstikk ned i båten, liggende flatt, og hive alt av klær vi kunne dynke i vann rundt hode og nakken. Heldigvis hadde vi med noen målgangspils vi kunne legge i fryseren og bytte på å holde inntil hodet og nakken. Vi måtte følge godt med, hvis han begynte å spy visste vi at vi måtte tilkalle redningstjeneste og få legehjelp. Heldigvis gikk det bra, og etter noen timer kom han seg nok til å få lov til å gå ut igjen. Mens han var nede, satt resterende og måtte bytte på å trimme spinnaker, og sitte i skyggen av masta. Det var desperate overkokte folk som slet. Det ble helt vindstille også, og vi kom oss ikke mer enn 0,2 knop fremover en stund. På tross av hvor nede folk var for telling, så sluttet vi aldri å prestere, vi ga oss ikke, og spiste båter igjen.
Vi fikk beskjed om avkortning ved siste merke i Danmark før turen hadde gått over til Tyskland igjen. Vi var takknemlige, da vi som lå langt foran hadde slitt med makstiden. Så kom det noen pust med vind, vi hadde 2 m/s og badet oss i denne enorme vinden som ga oss luft. Så sjekket en værmeldingen og så at stormen skulle komme til oss snart. Vi planla, tok på sikkerhetsutstyr, og tok ned lettfokken. Vinden kom riktignok så fort at vi måtte to stk på seilet for å få det ned. Så startet totalkaoset fra stormen, og måtte gi fra oss vår potensielle 1. plass i vår første Silbernesband.
Uansett er vi ekstremt fornøyde med hvordan vi presterte, og det var utrolig hyggelig at konkurrenter i ettertid kom og bekreftet det vi følte. Det var ekstremt gøy å dra til et nytt sted, og krige mot toppen der. Vi syntes dette var ufattelig gøy, en kjempe god læring, og vi føler vi både kan klare det meste etter alt vi har gjennomgått, og samtidig vil vi ha en real god pause fra kraftige stormer.
Psycho kommer nok tilbake til Kiel, og har som mål å prestere like bra på Silbernesband, og få inn den gode prestasjonen i de andre regattaene der, og hjemme i Norge! Nå er Psycho blitt feriebåt, så hvis noen ser en Psycho med sprayhood som ligger dypt i vannet, så er det bare å komme bort for en ankerdram og prat!
