25/06/2019
Hei.
Jeg er livredd.
Ikke for han som hadde kledd seg ut som en vandrende d***o i Pride-paraden lørdag ettermiddag og puttet en papirlapp i bukselomma mi hvor det stod " Innerste dassen på London Pub 22:00". Ikke for naboen, som den siste tiden har begynt å tisse sittende i blomsterpottene på verandaen og henge seg etter kjøttkroker på kjøkkenet. Heller ikke for min egen katt, som ikke har blunket siden 17.mai og som oppfører seg som et rusa hamster.
Nei, jeg er livredd for nettrollene som fyller innboksen min med mer dritt enn toalettet til Erna Solberg etter en julemiddag. De krever oppdateringer, status og nye referater. Og nettrollene har for en gangs skyld rett i sin sak.
Det er langt mellom godbitene når det kommer til kampreferater i årets sesong. Mest av alt fordi jeg lever i en konstant kamp mot klokka, gulp på dyre møbler og Fantorangens skjærende stemme dundrende inn i øregangene. Det er liten tid til refleksjon og enda mindre tid til å hamre i vei på et tastatur som mangler bokstavene e-å grunnet kaffesøl for 6 år siden.
Men nå er det duket for halvårsoppsummering og jeg sitter fastspent i en stress less fra Ikea, med lyden av rustne gressklippere og fulle måker surrende utafor blokkleiligheten min på Tveita. Rifla er fulladet med ammunisjon, så heng med de som orker.
I første serierunde tok vi turen over dammen, til Norges eneste kunstgressbane med totalforbud mot svarte gummikuler. Abildsø Kunstgress. De viser for øvrig langefingeren til systemet, for den banen var stappfull av svarte gummikuler. Mulig jeg tar feil om totalforbudet da. Omringet av fugledritt, fravær av T-banelinje og lukten av gammelt kebabkjøtt fra Abildsø Grill, skulle vi prøve å slå ”Luka” i vår debut i 5.divisjon. Javel, interessant, hvor er dere fra da? Joda, nok et fotballag bestående av tilflytta mjøsinger, som i utgangspunktet bare tar opp banekapasitet og bidrar med nok folk til ”NM i dra-til-trynet”. Neida, jeg bare fleiper, ikke ta det så seriøst. Vi valser over ”Luka” som Skibladner over Mjøsa og tar en tidlig ledelse. De snur kampen, før vi snur kampen på nytt. I eget referat skriver ”Luka” at vi feiret vinnermålet som om det var VM. Da har de ikke sett meg feire i midtsirkelen på Ekeberg Gress 29 i 8.div 2013. Det var pi***ng. Kommer tilbake til ”Luka”.
I serierunde 2 er det svipptur innom Tørteberg Kunstgress, der vi bevitner noe av det sykeste vi har opplevd. Og vi har opplevd en del. På en sliten gressflekk bak selve banen foregikk det noe vi bare har sett på film. En gjeng studenter på tiende året fra Blindern trente til NM i rumpeldunk. Jeg så ingen gullsnopp, flyvende trollmenn eller gomper, men jeg så et titalls raringer som knuffet hverandre med pinner og kastet en ball gjennom en rokkering. Jeg husker ikke engang kampen vi spilte, for jeg var i sjokk. Vi vant 4-2, det stod på internett. 2 av 2 seire.
I serierunde 3 fikk vi besøk av Bøkeby på Haugerud Kunstgress. Ikke et vondt ord om den gjengen, det tilhører sjeldenheten. Hyggelige folk, bra fotballag, en spiss som minnet om en hybrid av Jan Koller og Jaap Stam og grønne drakter med noe svart på. Heller ingen andre ord om den gjengen, for makan til nøytralt lag skal du lete lenge etter i norsk 5.divisjon. De vinner 4-2. Nei, forresten, han treneren tror jeg var ganske dust. Men han er sikkert hyggelig utafor banen.
I serierunde 4 kjørte vi autostradaen forbi MC Donalds på Ullevål og en skarp venstre inn på Domus Atheltica. Der har vi vært før og utkjempet bataljer mot OSI 2. I år flesker vi oss ikke med de nest beste, men gyver løs på OSI 1. 13 hyggelige karer med gyldig studentbevis, høyt studielån og usikker fremtid + en overtemperert spanjol med gloseboka til banneministeren. Jevn kamp, som Mathias Randen avgjør rett før slutt. Så tar spanjolen saksetakling i ankelen til Randen, magespark på dommeren og mottar det røde. Deretter roper han ”Puta Madre” 15 ganger, før han setter seg på den fiktive innbytterbenken med hodet i fanget. Hjem å spise serranoskinke i skammekroken nå. Deilig 1-0 seier.
I serierunde 5 får vi besøk av Oldenborg Idrættsselskab, som ble opprettet av studenter ved det teologiske menighetsfakultetet i 1999. Klubbens motto er ”Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk”. Oppsal 3 sitt motto er til gjengjeld: ”All kebab spiser jeg som er sterk. Med ekstra løk og mais. Og Fanta, Cola, Sprite”. Serielederne vinner 4-2, med Guds kraft selvfølgelig. Gode i fotball også da.
I serierunde 6 besøker vi Kurer på Jesperujordet kunstgress på Stovner. Kurer er en klubb som rekrutterer spillere gjennom miljøene i og rundt bymenighetene i Oslo. For oss som er vant til å møte Hauketo, Tveita, Romsås, Bøler og Veitvet er dette en stor omveltning. Ikke visste jeg at vi hadde rykket opp til Kristendivisjonen, men koselig det. En kamp vi burde vunnet 16-0 spiller vi altså 3-3 i. Guds kraft igjen det tenker jeg.
I serierunde 7 står Brosundet for tur. Så tenker du nok helt sikkert at dette er et lag bestående av tilflytta Sunnmøringer med oransje strømpeteip og Umbroknickers? Ja, du har helt rett! De skal ha for ”stå-på-viljen” og evig optimisme, men lufta gikk passelig greit ut av ballongen da vi fikk tildelt straffe på stillingen 5-0 i striregnet på Ellingsrud kunstgress. Vår Iranske sisteskanse gjør seg klar. Prinsen av Teheran, keiseren av Vetlandsveien. Norges tyngste keeper når det kommer til sideforflytning, men en persisk puma på sitt beste. 130 kg med grøftefyll og medikamenter. Iskald, stang inn, 6-0. ”Dette er det største nederlaget i klubbens historie” ble det sagt. Det skjønner jeg.
I serierunde 8 møter vi igjen Luka til en artig kamp. Sentralt på midten finner vi kapteinen på sutrelandslaget. På høyre flanke finner vi dobbelt skandinavisk mester i kverulanse og som ensom rytter på topp, selve hærføreren og knivspissen i laget; Grunnleggeren av Facebookgruppa ”Jeg hater dommeren. Og motstanderlaget. Og generelt sett holdtepåsi alt som rører seg, altså”. En verbal Kung-Fu-mester, men han møtte sin overmann. At dommeren velger å le av all drittslengingen frem og tilbake sier vel sitt. Både stopper hos Oppsal og Lukas spiss hadde neppe sluppet inn Perleporten med språkbruken som ble servert de siste 30 minuttene. Oldenborg og Kurer hadde vridd seg i graven. Kampen vinnes 2-1 ette sen scoring. Vi jublet som vanlig som om VM-finalen var vunnet.
Siste kamp før ferien ble Kurer en skostørrelse for liten. Vi fikk vår revansje for det spinnville 3-3 resultatet tidligere i sesongen og vi feiret med en felles dukkert i Østensjøvannet, der Kamil Piotr (nyervervelse fra Lodz i Polen) hadde dykkekonkurranse med en stokkand og Arbaz havnet i slåsskamp med en gjess. Begge ble anholdt for ordensforstyrrelser av de lokale natteravnene og måtte tilbringe natten på Abildsø Gård med Christian Ingebrigtsen fra A1.
Vi er passe fornøyd med første del av sesongen og ligger på en foreløpig annenplass, som nyopprykket lag. Nå venter sommerfest hos en av unggutta på lørdag. Måtte Gud være med oss / nabolaget.
### #6
