Termikk & Rotor

10/06/2026

Imponerende Aaron Durogati!!

Siden oktober i fjor har vi arbeidet sammen med Aaron i planleggingen og nå til helgen gjennomføringen av denne nye HnF verdensrekorden satt på Slogen i Hjørundfjorden nå søndag og mandag. Vi var en del av et apparat som tilsammen talte 25 personer, med utøver, løpere, støttepersonale og et helt TV team.

Med en svært ustabil værsituasjon hvor Slogen lå midt i mellom et høytrykk i øst og et lavtrykk i vest var det vanskelig å skulle finne et 24 timer langt værvindu med riktig vindretning og styrke og helst uten nedbør. Fredag kveld ble bestemmelsen tatt av kjerneteamet om å starte søndag kl. 1200 og morgenen etter satte resten av teamet og TV teamet seg på fly over hele Sør-Europa. Søndag kl. 1100 kom de lokale bøndene og klippet gresset på den foretrukne landingen og nøyaktig kl. 1200 satte Aaron i mars på den første av i alt 18 bratte turer til hovedstarten på sadelen 1100 høydemeter opp Slogen. Første runde var unnagjort med flyturen ned på 1t 5min.

Aaron brukte hele 9 NOVA Bantam vinger i ulike størrelser og konfigurasjoner under rekordforsøket.

Fra Team Rotor sin side var Marius Skaar, Leif Gunnar Brandal, Arne Christian Jensen, Jørn Snorre Øvstedal, Leif-Andre Vik, Halvor Salthammer og Stian Volstad involvert.

Og så må vi rette en stor takk til Bård Øye som flyttet ut og lot Team Durogati overta hjemmet sitt under forberedelser og gjennomføring av rekorden.

Vi kommer til å lage en mer utfyllende og detaljert artikkel om hele prosjektet for publisering på paragliding.no ved en senere anledning. Men inntil da kan dere lese mer om bragden på Red Bull sine nettsider her: https://www.redbull.com/int-en/aaron-durogati-hike-and-fly-world-record

04/06/2026

03/06/2026

Noen som kjører fra Oslo til Sunnmøre i nær fremtid?

God morgen, vi har en uemballert laserprinter som gjerne skulle vært til Sunnmøre en tur.. den måler 45x45x45 så hvis du eller noen du kjenner har litt ledig plass i bagasjerommet så ta gjerne kontakt på DM, telefon 22 22 22 14 eller på chatten på termikk.no så vanker det t-skjorte eller caps :-)

30/05/2026

18/05/2026

Oppdatering fra oppgave nummer 5:

I dag ble det satt en episk lang oppgave gjennom spennende landskap prega av oliventrær og fjell!

Starten gikk endelig bra, og jeg fant roa og riktig tempo med en gang. Fornuftig plassering i feltet gjorde at jeg lå og kontrollerte hele feltet frem til omtrent halvveis. Så kom vi til et fjell som vi måtte ta høyde for å fly over.

Nesten hele gjengen flyr rett inn til fjellet, men det er ingen som finner noe. Folk sprer seg ut og finner noe smått her og der. Jeg blir hengende på en liten knaus, og observerer noen som flyr litt dypere inn i fjellsida. Bingo! De finner noe og farer til værs. Jeg hiver meg etter, men løftet er borte. Istedet finner jeg bare synk og blir spylt nedover fjellsida med halen mellom beina.

Nå ligger jeg langt nedi lia og ser at teten stikker videre over fjellet. Det tar 15 minutter å komme meg opp til deres høyde, og resten av omgangen blir jeg liggende bak og jage.

Mot slutten av omgangen står sola lavere på himmelen, og det har kommet inn litt cirrus. Det er langt mellom de gode boblene. Gaggel nummer to finner ei kjempeboble som de skrur til nesten 3000 meter og kommer inn over hodet på teten og vinner dagen. Jeg lå litt bak dem igjen og fikk ikke vært med i samme bobla. Dermed tapte jeg nok nye 15 minutter på å vente på noe som gikk raskt og høyt nok til at jeg kunne ta det siste motvindslegget ute på flata.

Det ble en litt sein målgang på meg i dag, men det ble en utrolig kul flytur allikevel! Jeg er fornøyd med egen flyging i første halvdel av omgangen, og det var veldig fint å bare komme i mål. Vi landa i Huescar, et sted hvor Gabriela, Simen og jeg var og fløy en gang for mange år siden, så det var noen fine minner knyttet til det stedet 🙂

Nå er det bare rolige tre timer med buss for å komme meg tilbake til Pegalajar

17/05/2026

Oppdatering fra Dagfinn fra Superfinalen dag 5, oppgave #4:

Siden det er 17. mai i dag så tenkte jeg at jeg skulle gjøre alt anna enn å fly i tog. Så i dag har jeg vært på egne ville veier.

Av en eller anna grunn har jeg slitt med å ta starten bra denne konkurransen. Dette er vanligvis en av mine sterkeste sider, men til nå har det vært vanskelig for meg. En ting jeg har blitt flinkere til de siste årene er å t***e luka til de foran dersom jeg faller bak. Det har vært en god egenskap å ha disse dagene, men ideelt sett skulle jeg gjerne holdt meg sammen med tetgaggelen helt fra starten av.

I dag ble nok en dag med en halvdårlig start. Istedet for å være tålmodig, ligge bak og velge de beste linjene, valgte jeg en mer offansiv strategi hvor jeg speeda på og satsa på å finne ei sterk boble. Det gjorde jeg også, men når jeg fløy aleine var jeg sjanseløs på velge gode linjer, og gaggelen jeg forlot passerte høyt over hodet mitt allerede ved første boble.

Så da var det jaktmodus resten av oppgava, og jeg klarte nesten å koble meg på teten igjen rett før vi skulle krysse en innsjø rundt 3 mil fra mål. Der tok jeg en firerboble opp til skybas og håpte på å seile inn og bli med gaggelen inn i mål. Vi kom litt lavt på andre siden av innsjøen, og jeg sleit med å finne det samme løftet som de andre. De over meg nærmet seg høyden hvor de kunne begynne på final glide, så jeg fløy videre under ei sky og gamblet på å finne noe som kunne gjøre at jeg kom i mål relativt tidlig.

Den bobla kom aldri dessverre, og plutselig stod jeg på bakken på et lite jorde mellom to olivenlunder.

Det ble altså en strykomgang i dag. Når mesteparten av feltet får over 970 poeng så må man rett og slett fly veldig bra for å henge med i øvre halvdel av sammenlagtresultatet. Det er mange konkurransedager igjen, og hvis jeg skal få en grei plassering så må jeg slutte å gjøre feil rett og slett. Mye kan skje, og plutselig får vi noen dager hvor mange lander før mål. Hvis vi får åtte oppgavedager til sammen så kan jeg stryke to hele dager. Sånn sett kan jeg bøste en gang til, men hvis jeg skal klare en topp 20-plassering så bør jeg helst stryke den ene 960-poengsomgangen min.

Fortsatt god 17. mai-feiring! Hilsel Dagfinn.

PS. Beklager at jeg ikke tok noen bilder i dag. Skal skjerpe meg.

17/05/2026

Superfinale oppgave nummer 3: Enda en dag med lite vind betydde at vi kunne fly en runde baki fjella rundt Pegalajar. Sterk termikk, full speed og brutale synkområder var noen nøkkelord.

Det starta bra, og som vanlig var hele gjengen samla på samme høyde og på samme sted. Første vendepunkt var i fjella, og det lønte seg å komme tidlig dit da de fleste boblene i det området snitta på over 4. Jeg gjorde en liten tabbe og fant ei dårlig linje som gjorde at jeg havna bak og lavt.

Så fant teten ei litt dårlig linje som vi utnytta godt bak og kunne seile inn over hodet til teten ved neste fjell. Her fløy jeg bra og lå helt øverst. Så stakk Maxime Piont videre og dro med seg 20 piloter. Jeg ville egentlig gjøre noe annet, men jeg ville ikke gjøre noe aleine, så jeg ble med. KATASTROFE! Maxime leder oss ut i monstersynk og avgrunnnen er nær. Samtidig flyr resten av feltet ei anna rute, som jeg egentlig hadde tenkt å fly. De gruser oss totalt, og etter det må vi fly de neste 40 kilometerne jagende bak.

Så kommer miraklenes tid. Vi er 10 piloter som jobber godt sammen lenger bak i feltet, og vi blir servert ei firerboble som går mye høyere enn de fleste andre bobler. Så har vi ei bra linje, og vipps er vi tilbake i teten.

Dessverre klarer vi ikke å holde tempoet, og vi blir innhenta av de som har leda hele runden og har mest leadingpoints. Jeg gjør en liten tabbe på det siste motvindslegget mot mål og taper et minutt. Men det er veldig fint å kunne lande i mål ish sammen med teten etter 125 kilometer, spesielt når man har vært så langt bak. Så til slutt ble det ikke så verst!

Gratulerer med dagen Norge! I dag flyr vi en kortere oppgave siden vi kanskje får problemer med overutvikling.

14/05/2026

Nyhetsbrev fra Superfinalen dag #2.

I dag satt ting litt bedre! Mer avslappa i lufta, og mer kapasitet til å ta inn informasjon og gjøre vurderinger. Med mer klær var det litt mer levelig i skybas også, men fremdeles kaldt.

I dag ble det satt en ganske lang oppgave på 136km. Morgendagen ser ikke flygbar ut, så da er det greit å utnytte været mens vi har det. Den første etappen var mot vinden, og tempoet var ganske behagelig. Etter 30% begynte flere å angripe, og tempoet økte betydelig. Nå var det stort sett full speed resten av oppgaven.

Jeg lå i en behagelig posisjon med tetgruppa, som egentlig var en stor supergaggle, da nettbrettet mitt plutselig mista kontakten med varioen. Det ble litt krise, og jeg måtte slippe speeden for å fikse det. Da mista jeg posisjonen min og havna litt bak teten. Lå og jakta bak et par mil før det plutselig gikk litt treigere i tet. Så var jeg fremme igjen.

Når det var 40 kilometer igjen til mål delte gruppa seg i to. Jeg valgt på bli med en mindre gruppe som fløy fjellene. Det var først et godt valg, og vi lå flere kilometer foran den andre gruppa. Da det var igjen 25 kilometer til mål lå vi i skybas med en skygate foran oss. Så gikk skygata i oppløsning, og løftet ble erstatta med synk. Hele gruppa ble spylt nesten helt ned til bakken, og vi måtte stoppe og skru på en drittboble ganske lavt mens den andre gruppa kom seilende inn over hodene våre.

De fant ei litt dårlig linje og måtte stoppe og skru en gang til, men allikevel var vi sjanseløse der bak.

Jeg kom noen minutter bak inn til ESS, og faller noen plasser i sammendraget. Forhåpentligvis kan denne omgangen strykes etter to omganger til, men samtidig vet jeg at det alltids kan bli verre.

Det var litt stang ut på slutten i dag, og det er irriterende å ikke få betalt for innsatsen når man føler at man flyr bra. Men jeg har jo også flydd over 130 kilometer sammen med verdenseliten og kost meg underveis. Så det så!

13/05/2026

Nyhetsbrev fra Superfinalen dag #1.

I dag gikk jeg på flerfoldige blemmer, men sluttresultatet ble ikke så værst allikevel.

Etter takeoff ble det fort klart at syltynne hansker og ermer som vinden kunne blåse tvers gjennom var en dårlig deal. Det var fremdeles nesten to timer til starten skulle gå da jeg kastet meg ut foran start, og ventetiden var preget av skjelving og blå fingre. Blemme nummer 1: altfor lite klær.

10 minutter før starten gikk lå jeg sammen med gaggelen i skybas, men så fikk jeg fryktelig lyst til å søke ut mot solen, litt mer oppvinds. Der fant jeg synk, og plutselig lå jeg i en dårlig posisjon. Blemme nummer 2 der altså. Jeg starta 300 meter under ALLE andre, men heldigvis et godt stykke oppvinds. Det var mye vind i dag, og det var viktig å tenke over hvordan boblene driftet.

Like etter at starten gikk fant gaggelen en fin linje, og jeg fant synk. Men så snur det plutselig. De flyr videre og må vinkle mer opp mot vinden, samtidig som de bare finner synk. Jeg finner ei boble som snitter på 3 m/s opp til skybas, og ligger i ei nudelig linje litt mer medvinds. Når jeg kommer frem til de andre ligger jeg flere hundre meter over dem, og katastrofen er avverget. Rett og slett fleks der altså.

Resten av oppgaven ligger jeg sammen med tetgaggelen, men litt småkonservativ med startposisjonen min ferskt i minne.

Halvveis i løpet leder vi med noen kilometer på neste gruppe, men så finner de en kjempelinje til høyre bak oss. Jeg og noen andre vinkler 90 grader til høyre for å skru på noe som går ganske raskt, også kommer de bak oss plutselig inn over oss. Den posisjonen klarer en del av de å holde resten av omgangen. De jeg nettopp hadde flydd sammen med blir fløsha ned i noe grusomt til synk, og de blir hengende etter resten av omgangen.

Jeg får en mulighet til å koble meg helt på gjengen som var i best posisjon mot slutten, når vi sikter inn under en sky og forventer å finne dagens siste boble før final glide. Der klarer jeg å rota det til, og finner ikke det beste løftet med en gang. Jeg taper nok 10 poeng på vimsinga der.

Heldigvis er veldig mange altfor konservative på slutten, og skrur seg altfor høyt. Jeg stakk på 10:1, 15 kilometer før mål, og lå på full speed hele veien inn. Jeg kom frem 200 meter over mål, så jeg var også litt for konservativ. Violeta, dagens beste kvinne, kom på 7. plass totalt. Jeg tok én 360 mer enn henne, så det kosta meg en del plasser.

Planen videre er å skaffe seg litt bedre klær, også skjerpe seg på starten. Nå gleder jeg meg til morgendagen, for det ser ut som at vi skal fly da også!

Hilsen Dagfinn.

Du kan følge med livetrack fra Superfinalen de kommende dagene fra konkurransens offisielle nettsider her: https://pwca.org/events/2025-15th-paragliding-world-cup-superfinal-2025-spain-pegalajar

11/05/2026

Nå er det bare en knapp måned til årets første tur til Krusevo, vårt distanse og termikk-mekka i Nord-Makedonia.

Første uka starter 6 juni og den andre uka 13 juni, og det er heller ikke noe i veien for å slå på stortrommen og ta to uker på strak arm. Vi står klare til å hente deg på flyplassen og injisere termikk rett i blodbanene dine .... vi har plass til noen til så om du har goodwill til overs så er det vel egentlig ikke noe å tvile på? :-)

https://termikk.no/handle/krusevo/