15/08/2026
Dameklubben pĂ„ jakt etter sjÞÞrreten đ đ„°
Det var tidlig morgen pÄ Flostrandvatnet. TÄka lÄ som et tynt slÞr over vannet, og det var nesten helt vindstille. Ute pÄ vannet lÄ bÄten til dameklubben og putret rolig fram og tilbake.
Damene var pÄ sjÞÞrretjakt.
De hadde rigget stengene klare, sluppet ut utstyret og startet den klassiske dorgingen langs land. Alle visste at sjÞÞrreten kunne stÄ grunt og lure, sÄ de holdt bÄten akkurat passe langt fra bredden.
«No mÄ dokker fÞlg med!» ropte skipperen. «Her e det perfekt!»
Og det skulle vise seg Ă„ stemme.
Plutselig bĂžyde den ene stanga seg kraftig.
«FISK!»
Det ble liv i bÄten. Snella skrek, stanga sto i en fin bue, og sjÞÞrreten gjorde et voldsomt utras.
«Ro ned! Ro ned!» ropte de andre, mens de lo og heiet.
Etter noen nervepirrende minutter kom fisken nÊr bÄten. En flott sjÞÞrret lÄ og blinket i overflata.
«Der ja! Den e vÄr!»
Med et sikkert hÄvgrep kom fisken om bord. Jubelen kunne sikkert hÞres helt opp til fjellene rundt Flostrandvatnet.
Men dameklubben var ikke ferdig.
De satte ut igjen, Ăžkte tempoet litt og fortsatte dorgingen. For alle visste at nĂ„r sjÞÞrreten fĂžrst var pĂ„ hugget, mĂ„tte man benytte sjansen sĂ„ det ble sein kveld fĂžr fisket ble avsluttet ,og da var karene som var roere utslitte đ
Og slik fortsatte dagen â med latter, kaffe, knallbra «hail» og dyktige fiskere som virkelig visste hvordan en sjÞÞrret skulle lures.
PĂ„ Flostrandvatnet var det ingen tvil:
Dameklubben hadde kontroll pÄ bÄde stengene og sjÞÞrreten!
