04/06/2026
En letting på foten👣
La det være tilgitt en idrettspaps/-entusiast, riktig nok ikke til eget avkom denne gangen, å komme med litt begeistring i kjølvannet av gårsdagens Borredalenrundt🏃♂️ https://www.borredalen.com/
Stener tok en challenge fra undertegnede under ÅM på strak arm, og stilte til start 18:30 i går, klar for ~6km terrengløp til fots. Det var visst både lenge siden Stener hadde løpt sist, og aldri han hadde løpt denne runden før ble det sagt.
Vi er på plass i Borredalen 20 minutter før start, så vi rekker å varme opp. Altså, varme opp, som i å bli varm. Vi lå ikke på bakken og vrei oss eller slang med armer her og der. Vi løp gradvis raskere og raskere, og avsluttet med et par drag opp mot konkurransefart. Svetten rant. Ingen av oss var på tanken om ei boblejakke på vei mot start for å holde varmen😅 til tross for 16 grader og yr i lufta.
Klok av skade, som da jeg tok med Magnus på samme runde for en tid tilbake, var Stener primet med at vi ikke skulle åpne på "sub 57 først 100". Jeg tenkte det språket ville han forstå. Tanken som ble kommunisert før start var at vi skulle legges oss på 4.50/km ut av startblokka.
100m etter start er Stener foran og legger seg på 4.15-fart (litt som sub 57 egentlig), så jeg hinter forsiktig at det er langt igjen, og at vi med fordel nok bør ha litt is i magen.
Gutten er lett på foten opp bakkene og over fjell, stener og røtter, så jeg lirer av meg "Jeg sier ifra når vi er halvveis, så kan du kjøre hvis du har noe mer å gi da".
Bak meg over fjellet på vei til nordenden av Borredalen hører jeg et par middelaldrende menn puste og pese meg i nakken, i blodrød sone, mens rett bak disse hører og ser jeg en Stener med full kontroll på pusten. Jeg blir noe forbauset, for vi ligger på sub 4.30/km over fjell og røtter.
Idet vi er nede på grusveien i nordenden av dalen hører jeg "Er vi halvveis nå?" bak meg. Jeg har ikke før bekreftet dette, før Stener McQueen i det lengste og bratteste partiet girer ned og forsvinner. Jeg kjenner det på beina, pusten og ser på Garmin; jeg har ikke noe å svare med. Jeg er på limit. Derfra og inn er jeg ifølge Garmin på blodrødt i mitt forsøk på å innhente Stener igjen, som bare forsvinner i horisonten.
Dette var dagen da jeg skulle lure Stener forsiktig med et intro-løp på 4.50/km i snittfart rundt Borredalen og evt. belære ham litt rundt løping. Sørge for at han ikke slapp konkurransetrening og -mentalitet/pressing helt. Også var tanken å gjøre det så skånsomt som mulig. Istedet blir jeg regelrett parkert halvveis og kommer i mål 1 minutt bak Stener, som vinner hele løpet - med ~½kg mindre hud under beina etter målgang😅🫣
Stener er en herremann i virkelig god fysisk form og med et konkurranseinstinkt til terningkast 6. Alltid blid og morsom. Jeg er trygg på at jeg har klubben med meg i at fly-svømmeren som akkurat nå har trykket på pause-knappen er høyt ønsket tilbake i bassenget, når tiden føles riktig for det igjen. Klubben og laget, og vi som heier på fra sidelinja, krysser i hvert fall alt av fingre og tær for at brikkene faller på plass igjen. Alt til sin tid.
Og i mellomtiden Stener, så er jeg mer enn gjerne med å krige rundt Borredalen - eller ute på Gresvik/Begby. Disse løpene går hver dag her i distriktet, og er en finfin måte å holde formen oppe på dersom speedo'n ikke frister. Du får bare hyle ut igjen når alt av gnagsår har grodd🙋♂️💪
Håkon Renskoug
