29/05/2026
Kampreferat A-lag damer
Kongsvinger – Elverum 5–1 (2–0)
Lørdag 23. mai, på pinseaften, tok Elverumsjentene turen til Gjemselund for lokaloppgjør mot Kongsvinger. En kamp vi virkelig hadde sett frem til.
Sist Elverum møtte Kongsvinger i seriespill var i 2023, men den gangen var det Kongsvinger 2 som sto på motsatt banehalvdel. Siden den gang har Elverum rykket opp til 3. divisjon, mens Kongsvingers førstelag har rykket ned til samme nivå. Det ga på forhånd en pekepinn på at dette ville bli en helt annen utfordring enn det vi tidligere hadde møtt.
Kongsvinger består av NTG-elever og er kjent for å være veltrente, hardtarbeidende og teknisk gode fotballspillere. Før kampen sto de fire seiere et kun ett tap på fem kamper. Vi forventet derfor en tøff forsvarskamp og hadde lagt en tydelig plan: holde avstandene korte mellom leddene, nekte gjennomspill sentralt og demme opp for de dyktige kantspillerne deres. Klarte vi å stå imot det første trykket de første 15–20 minuttene, håpet vi at kampen etter hvert ville åpne seg mer.
Å komme ut på Gjemselund er uansett en fin opplevelse. Flott stadion, gode forhold og vær som la til rette for en skikkelig fotballkamp.
Kongsvinger gikk ut i hundre, men Elverumsjentene kjempet med nebb og klør og var lojale mot kampplanen fra start. Med skader og fravær i troppen besto den sentrale midtbanen vår av Olea Berget, Erle Lund Christiansen og Kristine Fauske – med en snittalder på bare 16 år. Det var en tøff oppgave mot et godt skolert NTG-lag, men de unge jentene imponerte stort. De tok for seg i duellene, jobbet knallhardt og gikk ofte seirende ut også fysisk.
Vi hadde snakket mye om trusselen i bakrommet mellom stopper og back, og dessverre var det nettopp der Kongsvinger tok ledelsen etter 14 minutter. Mariell Pettersen snek seg inn bak høyrebacken, rundet keeper og trillet inn 1–0.
Elverum fortsatte likevel å stå opp godt i kampen. Jentene kjempet i duellene og jobbet hardt defensivt, men man merket også at Kongsvinger-spillerne med erfaring fra høyere nivå hadde et større repertoar offensivt. Kampen var fysisk og intens uten at den ble ampert, og det ble mange tøffe dueller underveis.
Etter 37 minutter fikk Kongsvinger frispark fra korridor etter en ny duell med Pettersen. Frisparket ble klarert ut i returrom, hvor Aurora Skjelbreid Ellingsen klinket ballen på volley i lengste hjørne til 2–0. En meget god scoring.
På Kongsvinger-laget spilte også tre tidligere Elverum-jenter. Det skapte en ekstra dimensjon og litt «kamp i kampen». Det er alltid morsomt å møte spillere man kjenner godt, og jenter som har tatt steget videre.
I pausen gjorde vi få endringer. Selv om vi lå under, følte vi at vi hadde matchet Kongsvinger bra i store deler av banespillet. Vi hadde ikke skapt de store sjansene selv, men vi hadde gitt dem ordentlig kamp i duellspillet og jobbet oss godt inn i matchen. Målet inn mot andre omgang var å fortsette å stå godt defensivt og samtidig kjempe for å få vår egen scoring.
Etter rundt 65 minutter glapp det igjen. Kongsvingers kantspiller Celine Kildahl kom én mot én uten sikring, dro seg innover i banen og plasserte ballen i motsatt hjørne bak Charlotte Buaune. Charlotte leverte for øvrig en meget god kamp og holdt oss inne i oppgjøret med flere sterke redninger.
Elverum skapte mer offensivt utover i andre omgang, og kort tid etter Kongsvingers tredje scoring reduserte Tonje Kopperud Olsen på dødball. Resten av kampen var lenge relativt jevn i duellspillet, men etter hvert begynte kreftene å ta slutt. Forskjellen på lagene og erfaringen fra nivået over ble tydeligere utover i kampen, og Kongsvinger scoret ytterligere to ganger helt på tampen.
Et 5–1-resultat ser kanskje stygt ut på papiret, men ser man bort fra selve resultatet fikk vi målt oss mot det klart beste laget vi har møtt så langt i sesongen. Vi fikk mange gode referanser, tøffe dueller og verdifull erfaring for en ung gruppe. Med en sentral midtbane med snittalder på 16 år og flere unge spillere ellers i troppen er det lov å være stolt av innsatsen jentene la ned.
Det er godt å se at jentene hater å tape. Flere var frustrerte etter kampen, men samtidig stolte over prestasjonen og måten vi sto opp på mot god motstand.
Det er gøy å møte gode lag. Man får tydelige referanser på hvor nivået ligger, og vi har brukt uka etter kampen godt med meget gode treninger.
Nå ser vi fram mot neste oppgave hjemme mot Raufoss 2 på Elverum stadion 1. juni. Da skal det virkelig bløs for drakta.
