12/05/2026
Etter London maraton for 2 uker siden bestemte jeg meg for å løpe København Maraton. Kroppen hentet seg overraskende fort inn etter løpet, og jeg følte meg klar for et nytt forsøk ganske tidlig.
Målet i København var egentlig enkelt:
løpe på følelse, nyte reisen og forhåpentligvis få en god opplevelse igjen.
Men for at det skulle være mulig skjønte jeg også at det måtte graves litt dypere i hva som faktisk skjer med magen. Etter mye hjelp fra fagfolk, testing og eliminering av mulige triggere følte jeg meg trygg på at det ikke skulle bli et problem denne gangen.
Dessverre skjedde det igjen.
Det frister ærlig talt veldig å ikke dele noe når ting nok en gang går dårlig, men det føler jeg også blir feil.
For dette har vist seg å være noe langt mer komplekst enn jeg trodde i starten, og nå handler det om å undersøke alt som kan undersøkes før det blir et nytt maratonforsøk.
Det positive oppi alt er egentlig at kroppen, beina og formen føltes veldig bra helt frem til magen slo seg vrang igjen. Smertene kom snikende rundt 14 km og ville ikke gi seg. Etter mye prøving og feiling bestemte jeg meg for å stoppe. Før start visste jeg at det var en stor risiko for at dette kunne skje.
Likevel går jeg ut av dette løpet med hodet hevet og en erfaring rikere. Nå handler det om å finne ut hva som skjer med magen før det blir et nytt løp.
Vi gir oss aldri 💪🏼🚀
