PG Treningslab

Hjem
Norge
Bergen
PG Treningslab

Hei! Jeg heter Per Gunnar Alfheim, og kalles ofte PG. Jeg er online løpecoach. Jeg har vært løpefrelst i 35 år.

Her finner du nøytrale, ikke-sponsede tips og artikler om løping og trening. Se også:
www.pgtreningslab.no
www.instagram.com/pgtreningslab Samarbeidet med deg starter med et omfattende utøveintervju, for å få programmet optimalt tilpasset deg som utøver. Jeg kan på denne måten hjelpe deg å komme i form enda bedre form. Jeg setter opp treningsprogram for deg dag for dag, og blir din sparringspartne

r. Å lage treningsprogram og følge opp daglig synes jeg er veldig gøy og interessant, og noe jeg brenner for. I mange år har jeg jobbet på frivillig basis for å fremme trening og mosjon i samfunnet, og gitt gode treningsråd i "øst og vest", og i enda flere år har jeg drevet med aktiv trening selv. Det er ekstra spennende å jobbe med "coaching" når jeg kan gjøre det profesjonelt, og jeg dermed kan og må følge opp skikkelig og grundig! Før du bestemmer deg, kan du gjerne ta en tur innom hjemmesiden vår, der er også omtaler fra svært fornøyde kunder: www.pgtreningslab.no

07/09/2026

VANT TRE MARATONER PÅ TRE MÅNEDER
Kvantitet har fått mye fokus når det gjelder meg. Så da kan det være greit å hente frem noe som viser at det har vært endel "kvalitet" også, opp igjennom, på merittlisten.

Som i 2001 og 2002 da jeg vant maraton i Norgeskarusellen tre måneder på rad. Det var moro!

Fb hadde jeg ikke da, så jeg tenkte jeg kunne nevne det nå. 😄

Tidene var ikke allverden her, det var vinter, og varierende forhold. Jeg forbedret meg ganske kraftig på alle distanser et par-tre år senere, etter jeg begynte å trene mye mer, siden jeg ble "frelst" på 24-timers.

Det var tider det! En ung og fremadstormende løper på 42 år. 😊

Nå trener jeg bare litt, men litt nesten hver dag. Nå har jeg det like kjekt med å hjelpe andre til å bli bedre løpere. Kanskje jeg kan hjelpe deg til å vinne løp, og til å nå dine mål?

04/09/2026

FORSKNING VISER AT DET ER MANGE SEKUNDER Å VINNE PÅ EN GOD TAPER

Mange mosjonister tør ikke slippe opp før en konkurranse. De trener hardt helt inn mot løpsdagen, kommer til start med tunge bein og tror formen er dårlig – mens det egentlig er tretthet de kjenner.
Når de først prøver en gjennomtenkt taper, kan de oppleve et langt større prestasjonsløft enn de hadde forestilt seg.

Det finnes faktisk ganske god og samstemt forskning som viser at en riktig gjennomført taper ofte kan forbedre prestasjonen med rundt 2–3 %.

Hva betyr det på 10 km?det kan du se på vedlagte tabell. Den viser at en løper som normalt løper 40 minutter, i teorien kan hente omtrent 45–70 sekunder sammenlignet med å stille til start uten å være optimalt restituert.
Men dette er gjennomsnittstall. I praksis varierer effekten mye.

En løper som
• har trent hardt i flere måneder,
• har opparbeidet betydelig tretthet,
• og treffer taperingen perfekt,
kan trolig oppleve en større forbedring enn gjennomsnittet.
En annen som allerede er frisk og godt restituert, vil ofte merke langt mindre.

Verdenseliten trener ofte svært nær sin maksimale tålegrense. Derfor kan en vellykket taper frigjøre mye kapasitet som allerede er bygget opp gjennom treningen.

Har du derimot trent relativt lite og allerede er uthvilt, er det mindre tretthet å fjerne – og gevinsten blir naturlig nok mindre.

Det er viktig å huske:
Formen bygges ikke den siste uka. Den siste uka henter du bare fram den formen du allerede har trent opp.

Når forskerne sier at en optimal taper gir rundt 2–3 % bedre prestasjon, beskriver de et gjennomsnitt. De sier lite om hvor hard treningsperioden har vært, hvor stor trettheten var, eller hvor godt timingen traff hos den enkelte.

Min vurdering er derfor at enkelte løpere kan hente enda mer enn dette dersom de har gjennomført en svært belastende treningsperiode og treffer spissingen helt optimalt. Hvor stor denne gevinsten kan bli, finnes det imidlertid lite forskning som dokumenterer.

Det er også viktig å skille mellom taper og superkompensasjon.
Prestasjonsløftet skyldes ikke bare at man hviler. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere fysiologiske prosesser:
• redusert akkumulert tretthet
• superkompensasjon i enkelte systemer, blant annet glykogenlagrene
• redusert muskelskade og betennelsesaktivitet
• normalisering av hormonbalansen
• et friskere nervesystem • økt mentalt overskudd

Derfor er kanskje den mest presise beskrivelsen denne:
En vellykket spissing er summen av flere fysiologiske prosesser, hvor superkompensasjon er en viktig del av forklaringen – men ikke den eneste.

03/09/2026

Idrettskongen. Folkekongen. RIP. ❤️🌹

30/08/2026

ET UVANLIG INNLEGG I SKODEBATTEN
Et uvanlig innlegg i skodebatten
Se på disse skoene.
De har nå fått fast jobb på romaskinen min. 😊

Jeg løp noen ganger med skoene helt til jeg kjente storetåen fikk kontakt med underlaget.

Det har skjedd enormt mye med løpesko siden jeg la opp som landslagsløper. I dag kan skoene utvilsomt ha stor betydning, særlig jo høyere fart og nivå man holder.

Men før «skorevolusjonen» tenkte jeg ganske annerledes.
Jeg foretrakk lette sko med lite demping og lavest mulig dropp. Mye demping opplevde jeg som en slags «sigemyr» som stjal litt energi i frasparket.

Og så har jeg alltid undret meg litt over høye hæler på løpesko. Setter man det på spissen, er det jo ingen som ville løpt maraton i stiletthæler. Derfor har jeg alltid tenkt at kroppen sannsynligvis fungerer best når foten står mest mulig naturlig. Det er min erfaring – andre kan oppleve det annerledes.

Samtidig hadde jeg også mer dempede sko i rotasjonen. Variasjon har alltid vært viktig for meg.

Men kunne det gå bra å løpe med sko helt til de så ut som disse?
For meg gjorde det faktisk det.
Jeg begynte ikke å løpe før jeg var 32 år, og var i mitt livs form som 49-åring. Da var jeg 184 cm høy og veide 88 kilo.

Likevel sto jeg utallige ganger på seierspallen sammen med løpere som var 15–25 kilo lettere enn meg – og ofte betydelig yngre.

Gjennom 34 år har jeg trent og konkurrert uten lange skadeavbrekk. Jeg tror den største fordelen var at jeg kunne trene jevnt år etter år. Kontinuitet slår mye.

Jeg sier ikke at alle bør gjøre som meg. Vi er forskjellige, og sko må passe både kroppen, treningsmengden og løpestilen.

Men én ting har løpelivet lært meg:
Verden er ikke alltid slik den ser ut – eller slik den fremstilles i reklamen.

Hva tenker du? Har vi blitt for opptatt av sko – eller har utviklingen gjort oss til bedre løpere?

22/08/2026

SMART VARIANT NÅR BEINA ER TUNGE
Under Bislett 24-timers i 2006, der jeg ble nummer tre totalt, var jeg stiv i beina allerede etter fire timer. Da begynte jeg med det jeg kalte «stolpeintervall». Faktisk løp jeg totalt 17 av de 24 timene på denne måten. De tre siste timene klarte jeg non-stop i stadig høyere fart!
Siden har jeg brukt den samme metoden mange ganger når beina kjennes tunge allerede fra start på en rolig løpetur.

I stedet for å lunte hele veien løper jeg korte fartsdrag på 30–100 meter, og går til pulsen har falt ned mot rundt 60–70 % av makspuls før neste drag. Jeg lar hvert drag gå litt raskere enn det forrige etter hvert som beina våkner.
Min erfaring er at tunge bein ofte blir overraskende lette på denne måten.

På en typisk halvtimes tur kan jeg ha en snittpuls på 108 og en makspuls rundt 142 (med 178 som makspuls), samtidig som Garmin registrerer en aerob/anaerob belastning på henholdsvis 2,3 og 1,2.

Jeg tror dette fungerer blant annet fordi de korte dragene vekker nervesystemet, øker sirkulasjonen og gir et litt mer naturlig og effektivt løpesteg enn når man bare jogger svært rolig med tunge bein. Samtidig holder gangpausene den totale belastningen lav.

Det betyr ikke at dette alltid er bedre enn rolig jogging. Men på dager der kroppen føles seig, synes jeg dette ofte er en smartere løsning enn å tvinge seg gjennom en monoton rolig tur.

Og kanskje viktigst av alt: Det er rett og slett mye morsommere! 😊
Har du prøvd noe lignende? Eller har du dine egne triks når beina kjennes tunge? Del gjerne erfaringene dine!

17/08/2026

NÅ MÅ DET VÆRE NOK!

Jeg liker slett ikke måten Gjert Ingebrigtsen blir behandlet på.
Han ble dømt for én hendelse der han i sinne kastet et håndkle mot sin datter og friidrettselev. Det var en situasjon som aldri burde skjedd, og som jeg er sikker på at han angrer på. Han fikk også sin straff: 15 dagers betinget fengsel og en bot.
For meg er det da naturlig å tenke at saken er gjort opp. Men slik oppleves det ikke.
Jeg mener Norges Friidrettsforbund fortsetter å straffe ham ved å nekte ham trenerakkreditering. Samtidig rammer det også utøverne han trener. De mister muligheten til å ha treneren sin med på mesterskap, selv om de selv ikke har gjort noe galt.
Det synes jeg er vanskelig å forstå.
Vi har en norsk trener som gjennom en årrekke har utviklet utøvere i absolutt verdensklasse. Ikke bare sine egne barn, men også andre løpere. Det er en trenerkompetanse det står respekt av. Etter min mening burde norsk friidrett forsøke å ta vare på en slik ressurs, ikke skyve den bort.
Jeg har også vondt av Gjert som far. Mange hevder at motivet hans hele tiden har vært penger. Det tror jeg er en grov feilvurdering. I mange år var sjansen for at satsingen skulle gi økonomisk gevinst nærmest minimal. Likevel stilte han opp dag etter dag – tidlig om morgenen før jobb og igjen etter jobb. Han kjørte barna milevis til treninger og konkurranser for at de skulle få muligheten til å utvikle seg.
Henrik drev mye med langrenn i ungdommen. Det betydde utallige bilturer fra snøfattige Stavanger for å finne skiføre. Slik innsats krever en enorm dedikasjon fra en forelder.
Man trenger ikke å være enig i alt Gjert har gjort for å anerkjenne det han har betydd for norsk friidrett. Resultatene taler for seg selv.
Jeg mener tiden er inne for å se fremover. Straffen er sonet. La utøverne få velge treneren de ønsker, og la norsk friidrett få nytte av en trener som beviselig har utviklet løpere i verdensklasse.

03/08/2026

Jeg sendte dette til ChatGpt:

"Hei! 🙂 Jeg ønsker som vanlig et 100 % ærlig svar: Holder disse påstandene mål? Ser særlig på de fem påstandene nederst."

Svar:
Hei! 😊
Jeg skal være akkurat så ærlig og kritisk som du ber om. Jeg synes faktisk denne annonsen er et godt eksempel på hvordan man kan formulere seg slik at påstandene hver for seg er lovlige, men samtidig gir et inntrykk av en effekt som det er langt svakere dokumentasjon for.
La oss se på de fem punktene:
1. «Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon.» ✅
Ja, denne holder mål.
Dette er en godkjent helsepåstand i EU og Norge. Magnesium er nødvendig for normal muskelfunksjon.
Men legg merke til ordet «normal». Det betyr ikke at ekstra magnesium gjør musklene bedre enn normalt hos personer som allerede får nok magnesium.
2. «Bidrar til normal elektrolyttbalanse.» ✅
Ja, også denne holder mål.
Magnesium inngår i elektrolyttbalansen.
Igjen gjelder det bare dersom kroppen faktisk trenger magnesium. Har du normale nivåer fra kosten, er det ikke vist at ekstra tilskudd gir en ekstra gevinst.
3. «Hjelper når bena kjennes tunge.» ⚠️
Her blir jeg langt mer skeptisk.
"Tunge bein" er ingen medisinsk diagnose, og årsakene kan være mange:
hard trening
dårlig søvn
dårlig sirkulasjon
varme
dehydrering
helt normal muskeltretthet
Jeg kjenner ikke til god dokumentasjon på at et slikt magnesiumprodukt generelt hjelper mot tunge bein hos friske personer.
Dette er etter min mening en formulering som spiller på et vanlig symptom uten at det finnes solid dokumentasjon.
4. «Bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.» ✅/⚠️
Dette er faktisk også en godkjent helsepåstand for magnesium.
Men den blir ofte misforstått.
Det betyr ikke at friske mennesker får mer energi av å ta magnesium.
Den betyr at magnesium er nødvendig for normal energiomsetning, og at mangel kan føre til økt tretthet.
Det er en stor forskjell.
5. «Gir kroppen ekstra støtte i en aktiv hverdag.» ⚠️
Dette er etter min mening en typisk markedsføringssetning.
Hva betyr egentlig "ekstra støtte"?
Det er så uklart formulert at det nesten ikke kan te**es vitenskapelig.
For en person som allerede har et tilstrekkelig inntak av magnesium og andre næringsstoffer finnes det svært lite dokumentasjon på at et slikt produkt gir noen målbar "ekstra støtte".
Det jeg reagerer mest på
Det er egentlig ikke de fem punktene.
Det er denne delen høyere opp:
"...blant de mest avanserte muskeltilskuddene..."
Hva betyr "avansert"?
Ingenting vitenskapelig.
Og:
"...best mulig støtte for musklene og bedre muskelfunksjon."
Der begynner man å gi inntrykk av at produktet kan forbedre muskelfunksjonen.
Det er noe helt annet enn å bidra til normal muskelfunksjon.
Det er en viktig forskjell.
Min samlede vurdering
Hvis jeg skulle gitt annonsen en karakter for hvor vitenskapelig redelig den er:
Faktiske næringspåstander: 9/10 (de bygger stort sett på godkjente helsepåstander)
Inntrykket annonsen forsøker å skape: 4/10 (den får leseren til å tro at produktet gjør langt mer enn det dokumentasjonen tilsier)
Det er etter min mening akkurat dette mange kosttilskuddsprodusenter lever av: De bruker korrekte enkeltpåstander og setter dem sammen på en måte som gir inntrykk av en mye større effekt enn det forskningen viser.
Og siden du nevnte din egen bakgrunn: Du er et godt eksempel på at en kropp kan tåle et enormt treningsvolum over flere tiår uten å være avhengig av slike produkter. Det beviser selvfølgelig ikke at kosttilskudd aldri kan hjelpe noen, men det illustrerer at god trening, restitusjon og et variert kosthold kan bringe en svært langt.
Jeg synes du stiller et viktig spørsmål. Reklame for kosttilskudd er ofte formulert slik at den akkurat holder seg innenfor regelverket, samtidig som den spiller på håpet om en enkel løsning. Det gjør det ekstra viktig å lese den med et kritisk blikk – slik du gjør. 😊

31/07/2026

LØSNING NÅR BEINA ER UVILLIGE

Vi opplever alle at beina iblant føles tunge å løpe med når vi starter en økt.

Jeg hadde det sånn i dag.

Jeg hadde planlagt en terskeløkt, og beina føltes umulige. Da valgte jeg å gå i 5 minutter, mens jeg gjorde litt kneløft og bakspark. Fremdeles tenkte jeg at jeg kanskje bare burde ta en rolig økt, og utsette økten til i morgen. Så tøyet jeg litt, og startet med noen korte drag som ble raskere og raskere, og lengre og lengre.

Dermed endte det med at jeg kunne løpe to km drag på terskel, og det føltes lettere enn tre minutter saktere i starten! Det som virket håpløst i først, var ikke håpløst likevel!

Og dette har jeg erfart så mange ganger. Derfor gir jeg ikke opp en økt så lett.

Jeg har også erfart det samme underveis på mine mange 24 timers løp. Der har jeg ofte reddet løpet med "stolpe-intervall", som jeg kaller det. Noen ganger har mer enn det siste halve døgnet vært intervall-løping, for å trosse stive bein.

En gang i et internasjonalt løp var de siste 20 timene intervall, og jeg kom likevel på tredjeplass.

Så tipset er: Prøv med korte drag og litt sånn som jeg beskriver her, før du bestemmer deg for å gi opp økten.

Men hvis det forblir tungt etter oppvarming og stigningsløp, kan det bli bedre utbytte av å utsette en hardøkt.

31/07/2026

"Jakob fjernet, strøket .... ". Der har du norske media. "Norwegian Icon returns". Der har du utenlandske.

Jeg har absolutt ikke sans for den norske måten her! Det er stygt, og det er en spekulativ og feilaktig måte å presentere saken på!

Er dette en måte å ønske ham velkommen tilbake på? Hva vil de oppnå? De oppnår i hvert fall hatefulle ytringer i kommentarfeltet, med slike vinklinger!

Skammelig er det! Grrr! 😡

24/07/2026

Kjære venner! 😊

Jeg har kost meg veldig med å hente fram gamle treningsdagbøker, bilder og historier fra 35 år med maraton- og ultraløp. Det har blitt både tabber, latter, lærdom og noen ganske spesielle opplevelser.

Jeg er litt nysgjerrig: Er dette en type innlegg dere har lyst til at jeg skal fortsette med?

Hvis det er noe dere liker å lese, fortsetter jeg veldig gjerne. Og er det noe spesielt dere har lyst til å lese om – treningen mot løpene, levende beskrivelser av ultraløp og maratoner, tabber eller morsomme episoder – så skriv gjerne en kommentar. Det hadde vært veldig kjekt å høre hva dere synes. 💙🏃Kjære venner! 😊

Ganske mange av dere som følger meg, er løpere, og jeg vil derfor lodde stemningen litt.

Jeg har kost meg veldig med å hente fram gamle treningsdagbøker, bilder og historier fra 35 år med maraton- og ultraløp. Det har blitt både tabber, latter, lærdom og noen ganske spesielle opplevelser.

Jeg er litt nysgjerrig: Er dette en type innlegg dere har lyst til at jeg skal fortsette med?

Hvis det er noe dere liker å lese, fortsetter jeg veldig gjerne. Og er det noe spesielt dere har lyst til å lese om – treningen mot løpene, levende beskrivelser av ultraløp og maratoner, tabber eller morsomme episoder – så skriv gjerne en kommentar. Det hadde vært veldig kjekt å høre hva dere synes. 💙🏃

Det har gått i ett gjennom syv deler, og nå tar jeg en pause til 15. august, og håper jeg har fått endel innspill fra dere til da.

Adresse

PT: Per Gunnar Alfheim. Mail: Pg-alfh@online. No
Bergen
5252SØREIDGREND

Telefon

+4799631173

Nettsted

https://pgtreningslab.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når PG Treningslab legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til PG Treningslab:

Vil du plassere din bedrift på toppen av Gym-listen i Bergen?

Del

Type

Personlig trener