05/08/2021
Del 3:
3) Å bli bevisst på situasjoner som skaper en fluktreaksjon fra situasjonen, skaper en mulighet for endring. En ny mulighet til å gjennomføre et bevisst valg.
I min masteroppgave skrev jeg om endring av mentale innstillinger hos ungdomsspillere i en tippeligaklubb. En av de viktigste virkemidlene for å starte med endring av de mentale innstillingene er å bli klar over de mentale innstillingene, og hvordan de fungerer. En som har en vekst innstilling tror at talent, evner, og ferdigheter er noe som kan utvikles, mens en som har en konstant innstilling tror at ingenting av det overnevnte kan endres. Enten har du det eller så har du det ikke. De mentale innstillingene er både situasjonsbestemte og kan endres, men de har en tendens til å være stabile troer over tid. En måte å definere disse to personene er å kalle den vekstorienterte for Endre, og den konstantorienterte for Arve. Hovedmotivasjonen for Arve er at jeg kan aldri vise svakhet, fordi talentet mitt kan ikke utvikles. Hvis jeg ikke har det idag vil jeg heller ikke kunne utvikle det. Endre har en annen tilnærming han er klar over at ferdigheter kan utvikles om du velger å jobbe og kultivere dem. I fotballen kan det være mange situasjoner som trigger «Arve» i deg. Disse vil det være viktig å bli klar over slik at du kan forstå at denne analysen hjernen din gjør i det gitte øyeblikket ikke er den analysen som gjør at du tar det neste steget!
Klassiske situasjoner som trigger «Arve» i en fotballspiller:
- Unngår utfordringer: I fotballen kan dette se ut som følgende: Spilleren spiller sikkert hele tiden for å unngå å gjøre feil. Klassisk eksempel på dette er en spiller som kanskje er blitt flyttet for tidlig opp i systemet, og som i utgangspunktet hadde mange spennende offensive ferdigheter. Spilleren spiller ikke framover mer, men bare sideveis og bakover fordi spilleren ikke vil gjøre feil. Kanskje både grunnet at han får kjeft for feil, eller fordi at han ikke har troen på at han kan få det til. Spilleren unngår utfordringer.
- Holder tilbake innsats: Et annet eksempel på dette er spillere som ikke gir alt av fokus og innsats på treningen. Grunnlaget for dette ligger i at troen om at talentet ikke trenger å vise innsats. Viser du innsats har du ikke så stort talent, derfor er det om å gjøre å vise mest mulig, men minst mulig innsats. Dette kan få konsekvenser spesielt for treningskulturen. Slurv i måten en tar vare på utstyret sitt, hvordan en spiser, sover og tar vare på seg selv kan gi utslag i måten spilleren oppfører seg på. Denne tanken kan også slå seg ut i måten spilleren forholder seg til f.eks omstilling etter balltap, måten en ønsker å ydmyke motstanderen mest mulig ved å «drite motstanderen ut». Motivet er det samme, om å gjøre og vise at du har det og at de andre ikke har det. Ligger det et taktisk element bak, nemlig å psyke ut motstanderen ved å vise enorm overlegenhet kan dette ha sin plass i kampen om å vinne. Utfordringene kommer for spilleren og lagets sin del når det blir viktigere å drite ut motstanderen enn å faktisk utvikle seg og vinne kampen. Innsats, riktige strategier regulert av tilstedeværelse er viktig elementer for å kunne bli bedre.
- Tar tilbakemeldinger personlig: Spillere som har en konstant innstilling har en tendens til å ta tilbakemeldinger veldig personlig. Dette blir sett på som et angrep på deres talent. Talentet er ofte tett knyttet opp til deres identitet. Tror en i tillegg at dette ikke er noe som kan utvikles, men er konstant vil dette skape en fiendtlig holdning til tilbakemeldinger. Å få tilbakemeldinger er en naturlig del av det å være en del av en kultur og et fellesskap, noen tilbakemeldinger er det naturlig å vurdere og gjøre noen med, andre er det mer naturlig å la passere. Hvis fokuset går kun på å forsvare seg når tilbakemeldinger kommer blir det vanskelig å kunne ta innspill fra andre.
- Skylder på andre når det går dårlig: Når det går det dårlig er det om å gjøre og gi skylden til de andre. På den måten kan ikke den manglende prestasjonen knyttes opp til ditt talent. Det er klassisk å skylde på treneren, eller at andre spillere ikke er gode nok. Gjerne kommer dette som verbale skylde bøtter, der de som har lavest plass i hierarkiet i laget får skylden for at det har gått galt. En annen måte å fraskrive seg og sikre at en ikke blir avslørt om prestasjonen er dårlig er igjennom å si at en er litt skadet før en skal starte. Da kan man bare overraske positivt, og går det dårlig så har man en grunn for at det gikk dårlig.
- Et annet trekk en kan se utspille seg når en person har en konstant innstilling er at de ikke unner andre suksess. Din suksess er trussel i forhold til mitt talent. En utfordring med denne troen er at en ikke kan styres andres suksess. En prøver da å sammenligne seg opp mot noe du ikke kan kontrollere, andres suksess kan være inspirasjon og muligheten for å kunne lære. Konkurranse er også sunt, og kan være driv til nye steg. Utfordringen er når en mister fokus på de tingene som faktisk gjør at du blir bedre.
I dag kan mange spillere også snakke i utviklingsfraser, det bør en også være klar over. Det kan virke som om mange har en vekstinnstilling, men dette hjelper lite når dette ikke blir fulgt opp i praksis. Klassiske utviklingsfraser kan være: «Jeg kan lære av alle», «Det er bare å jobbe hardere», «Du må bare ha fokus», eller «det er bare å tenke positivt». Det er positivt at de har fått en konseptuell forståelse av at det finnes andre måter å gjøre ting på, men det må handles i tråd med disse utsagnene for at endringen er reel, en skal også være klar over at det kan snike seg inn en konstant innstilling i disse utsagnene. Et vekst innstilling er noe plutselig det er viktig å bevise at du har.