27/03/2020
Etter ei uke hjemme i Norge, tenkte jeg det var på tide med noen ord om det som ble slutten på oppholdet i Malawi.
I starten av mars dro jeg til Zambia for å besøke de andre frivillige, møte min tidligere vertsfamilie, samt venner og spillere jeg trente da jeg bodde der. Vi benyttet oss av buss som framkomstmiddel da det var billig, relativt effektivt (13timer) og komfortabelt (de første 2 timene vertfall). Dagen etter ankomst fikk vi se fotballkvinnene kvalifisere seg for OL. Kampen besto av noen mål, men stort sett mest drøying av tid, «skader» og samtlige zambiske spillere ut på båre for så å løpe inn på banen igjen etter 20 sekund. Uansett gøy å oppleve stemningen da det var klart at de var klare for OL.
Etter to dager i Lusaka var vi klare for ny busstur. Denne gang til Livingstone. Her fikk vi møte 3 av de frivillige som jobber i det sørlige Zambia. Christoffer som jobber i Livingstone arrangerte håndballturnering der vi frivillige stilte ett lag. Veldig gøy å spille litt håndball igjen, og imponerende å se hva han har fått til med håndball i Livingstone.
Etter dette skjedde ting raskt. Vi fikk beskjed fra NIF om at hjemreise var anbefalt, og at frykten for stengte grenser og kansellerte flygninger gjorde at vi burde iverksette hjemreisen snarest. Heldigvis hadde vi Idrettsforbundet i ryggen som satt å fikset alt av reise både hjem til Malawi og hjem til Norge. Vi fikk flyreise dagen etter så vi rakk en tur til Victoria falls og sunsetcruise på Zambezi.
Reisen hjem til Malawi startet klokka 03.00 med en 8timers taxitur til Lusaka. Der ventet først fly til Lilongwe, deretter til Blantyre. Det som jeg syns var det værste med å reise fra Zambia var at jeg ikke fikk tid til å hilse på min gamle vertsfamilie. Gleden ble derfor stor da jeg fikk møte vertsbror og mor på flyplassen. Selv om det kun var for 5 minutt var det veldig gøy å se de igjen etter 2 år.
Heldigvis fikk vi en hel dag i Malawi til å pakke og si hade til kollegaer og vertsfamilie. Veldig merkelig å gjøre det i hu og hast. Fikk vertfall kjøpt ei kake på supermarkedet som vi delte etter kveldsbønnen, og jeg var også så heldig å få noen gaver av familien. Gaver til de hjemme ble litt nedprioritert, så store deler av mine 23kg ble brukt på malawisk kaffe. Det til stor jubel fra hushjelp uten hår som fikk 2L sjampo og balsam jeg la igjen.
Dagen etter ble vi plukket opp 06.00 og siste avskjed med vertsfamilie og Malawi var et faktum. 4 flyvninger og 36 timer senere ankom jeg Værnes og var endelig hjemme. Veldig merkelig å forlate land uten bekreftede tilfeller eller noen form for tiltak, for så komme hjem til karantene og spøkelsestilstand i byen. Jeg er nå veldig glad for at vi dro hjem raskt, for bare nå en uke senere hadde nok hjemreise blitt mye vanskeligere.
De fleste landene i Afrika har nå bekreftede tilfeller, og det kommer nok til å spre seg der i tiden som kommer. Malawi har ingen bekreftede tilfeller, men det kan nok være store mørketall med minimal testing for corona . For et fattig land som Malawi vil konsekvensene bli enorme hvis viruset får spredd seg slik som i Europa. Med mange familiemedlemmer i hver husstand, begrenset tilgang på sanitære anlegg og vann, samt et helsevesen som allerede sliter med mangel på utstyr og personell. I tillegg har de allerede mange andre problemer slik som fattigdom, HIV/AIDS og malaria. Tiltak er allerede i gang med stengte skoler, restriksjoner av antall personer på bussen og kontroll ved grensene. Jeg håper så inderlig at dette hjelper og at en ung befolkning og varme er ting som påvirker spredningen og konsekvensene av viruset.
Jeg har hatt et utrolig fint opphold i herlige Malawi. Hvis noen sitter å vurderer en reise til Afrika vil jeg anbefale alle å dra til Malawi. Naturen er fantastisk med både mektige fjell og fine strender langs Lake Malawi. Folket er imøtekommende og hjelpsomme, og de fleste snakker engelsk. Jeg følte meg veldig trygg i Malawi, og opplevde ikke kriminalitet eller andre skumle ting (utenom trafikken og innvoller til middag). Jeg er vertfall ikke ferdig med Malawi, og kommer helt sikkert til å reise tilbake om noen år.
Jeg ser nå tilbake på totalt 17mnd i Afrika der jeg har blitt godt kjent med Zambia og Malawi. Jeg har totalt besøkt 7 land og fått sett og opplevd mange ulike kulturer. Jeg har møtt mange inspirerende mennesker og har fått venner med ulik bakgrunn i flere land. Jeg verdsetter teknologien vi har som gjør det svært enkelt å kommunisere selv om vi sitter på to forskjellige kontinent. Jeg er takknemlig for å ha fått denne muligheten til å reise ut, ikke bare en, men to ganger.
Så med det takker jeg alle som har fulgt meg dette året! Alltid hyggelig å lese kommentarer og meldinger som jeg har fått av dere! Sier som sist gang, at jeg holder bloggen åpen dersom det blir nye eventyr en gang i fremtida. Legger med noen bilder fra siste ukene i Malawi og turen vår til Zambia🇿🇲🇲🇼
